Eventyr og språklæring

Posted on sep 23, 2013

Eventyrets form

Å bruke eventyr til språkstimulering byr på mange muligheter. Her får barnet oppleve eventyret med sine mange figurer og identifikasjonsmuligheter. Her er rike muligheter for rollelek, fantasi og fortellinger.

Med Troll i ord får barna møte eventyrets faste struktur, med en begynnelse, en midtdel og en lykkelig slutt. I eventyret er det faste trekk som går igjen, og disse blir barnet etter hvert kjent med og lærer å ta de i bruk. I persongalleriet i eventyret er det alltid en helt eller heltinne. ­Helten får en utfordring eller en oppgave. Den er ikke enkel å gjennomføre og helten møter hindringer på sin vei. Men helten får hjelp fra magiske gjenstander eller hjelpere, ofte fordi helten selv er hjelpsom og snill og har gjort seg fortjent til det. Til slutt over­vinner helten utfordringen(e) og får en be­lønning.

I temaheftet om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen blir det oppfordret til å fortelle eventyr. Her heter det at «Et norsk eventyr må som kjent starte med ‹Det var en gang› og slutte med ‹snipp, snapp, snute›» (Kunnskaps­departementet 2009, s.37). Faste formularer går igjen. De magiske tallene tre, fem eller sju opptrer også i eventyret i en eller annen form.

Studier viser at fortellinger spiller en viktig rolle for barns kunnskapsutvikling på flere områder (Shapiro m.fl. 1997). Barnets lese- og formidlingsmiljø har en tydelig effekt på barnets leseevne i skolen, og lesing, fortelling og samtale har stor betydning for barnas fortelleferdigheiter i skolen (Taube 1996, De Temple og Tabors 1996). I systematisk arbeid med bildebøker og eventyr ser en positive språklige effekter av å fortelle for flerspråklige barn (Sandvik og Spurkland 2009).

Eventyr er en egnet sjanger for språkstimulering. Tekststrukturen er enkel, og dermed mer tilgjengelig for målgruppen. Eventyrene er godt egnet til å dikte videre på og gir inspirasjon til rollelek. Eventyrene gir barna en felles referanseramme og leketema på tvers av språk, kjønn, nivå og aldersgrupper.

I eventyr møter barnet et ordforråd som er forskjellig fra dagligtalen, og slik får det mulighet til å støte på nye ord i en spennende kontekst. Når barnet møter eventyr, møter det også faste strukturer, og disse vil de kjenne igjen og etterhvert ta i bruk selv. En annen viktig effekt av å møte eventyr og fortellinger er at barnet får trening i å følge med på tekster av en viss lengde. Det gir dem trening i å holde på den røde tråden og å skape mening ut fra språket.

Barnas fortellinger og fortelleferdigheter

Barn forteller spontant, og slik deler de sine erfaringer med voksne og andre barn. Troll i ord legger opp til at barna skal lære å formidle et innhold de har hørt, og bli gode fortellere som er glade i å bruke språket. Vårt mål er at de skal assosiere eventyr og fortellinger med hyggestunder, og vi har derfor valgt å utvikle et variert materiell som barna kan bruke som støtte og inspirasjon når de skal fortelle, og bruke elementer fra fortellingen som leketema.

Vi legger opp til at barna skal lære å fortelle eventyret. Barn som forteller om noe de har opplevd eller hørt, vil selv lære om hendelsen og utvide sin forståelse av den ved å viderefortelle til andre. De får både kognitive, sosiale og språklige erfaringer, og de lærer seg å ta mottakerens perspektiv. Når barnet skal dele en hendelse med andre, må de fortelle slik at andre forstår, og her spiller selvfølgelig språket en sentral rolle. Når barna forteller, vil de oppleve at andre ikke forstår eller vet det samme som de selv gjør, og de vil oppleve at andre barn og også voksne kan være uenige i det de sier. Når barn forteller, vil de få spørsmål som avdekker dette. Tilhørerne kan spørre om hvor og når noe skjedde, hvem som var til stede og hva som skjedde først og etterpå. Slike spørsmål er vanlige i all samhandling, og spørsmålene vil støtte barna i å forstå at mennesker har forskjellige oppfatninger og erfaringer. I tillegg vil barna lære hva som er forventet av en fortelling i vestlige kulturer, nemlig at de har en innledning, et hovedpoeng og en avslutning.

Vi vil understreke viktigheten av at den voksne respekterer barns fortellinger, både eventyr og spontane fortellinger. Selv om fortellingen har mangler og svakheter på flere punkter, bør den voksne unngå å framheve dette, men tvert imot gi barnet positiv tilbakemelding og styrke barnets lyst til å fortelle. Der det er uklart hva barnet prøver å si, bør den voksne være en positiv hjelp og støtte. Det kan gjøres ved å gi samtalestøtte i form av spørsmål som barnet kan nøye seg med å bekrefte, eller spørsmål som innbyr til mer utfyllende svar.

Språklige effekter av å fortelle for barn

Barna lærer av å høre eventyr. Studier viser at fortellinger spiller en viktig rolle for barns kunnskapsutvikling på flere områder (Shapiro m.fl. 1997). Forskere mener at barnets lese- og formidlingsmiljø har en tydelig effekt på barnets leseevne i skolen, og de framhever at lesing, fortelling og samtale har stor betydning for barnas fortelleferdigheter i skolen (Taube 1996, De Temple og Tabors 1996).
Samtaler om eventyr og bøker utvikler barnets evne til dekontekstualisering (Olaussen 1989). Dekontekstualisering vil si å kunne reflektere over innholdet og snakke om det, selv om innholdet tematisk handler om noe som ikke er til stede i den felles, fysiske konteksten. Troll i ord legger opp til systematisk mestring av nettopp denne evnen. Barna kan snakke om det kontekstualiserte innholdet (ved hjelp av figurene og/eller kortene i eventyresken), deretter kan de snakke om det dekontekstualiesert (uten figurer og kort).

I eventyr møter barnet et ordforråd som er forskjellig fra dagligtalen, og slik får det mulighet til å støte på nye ord i en spennende kontekst. Når barnet møter eventyr, møter de også faste strukturer, og disse vil de etter-hvert kjenne igjen og kunne ta i bruk i egne fortellinger. En annen viktig effekt av å møte eventyr og fortellinger er at barnet får trening i å følge med på tekster av en viss lengde. Det gir dem trening i å holde på den røde tråden og å skape mening ut fra språket.

Når man arbeider med eventyr for barn, vil visualiseringsmateriell selvfølgelig være til stor hjelp for å skape forståelse, til å huske handlingen og til å holde fortellingen fast. Med Troll i ord har vi utviklet materiell som spesifikt tar hensyn til dette. Fortellekortene er en avbildning av innholdet som gir barna visuell støtte når de selv skal fortelle.
At barna får møte samme eventyr, at de forstår og kan forholde seg aktiv til innholdet, har den gevinst at eventyret gir barnegruppa en felles referanseramme. Barna kan bruke tematikken i samtaler og i lek. I rolleleken vil alle forstå hva det vil si å være den ene eller den andre karakteren fra eventyret, og slik kan alle barna være med på forhandlingen om hvem de skal være og hvordan de skal utføre de ulike rollene.

Eventyr og rollelek

Barn lærer språk ved å delta i aktiviteter. Her spiller leken en viktig rolle. I leken bruker barn tale, bevegelse og hele seg. Lek er den aktiviteten som forekommer i størst grad i barnehagen, og den er en viktig forutsetning for barns trivsel i barnehagen. Rammeplanen understrekker at «å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og menings-skapning i barnehagen» (Kunnskapsdepartementet, 2006:26 ).
Blant mange typer lek skiller rolleleken seg ut som viktig for barnets språkutvikling. Rolleleken har betydning for språket på mange områder. Den fremmer barnets fortelleevne, samtalekompetanse, metaspråklige kompetanse, syntaks, begrepslæring, evne til å ta mottakers perspektiv og evne til å tilpasse språket ut fra forhold i konteksten» (Valvatne og Sandvik 2007: 160).
Rolleleken er en «late-som-lek». Her blir objekter og gjenstander noe annet enn de er i virkeligheten, og barna tillegger dem ulike funksjoner. Folkeeventyr har mange temaer som egner seg som utgangspunkt for rollelek (Vedeler 2001). «Eventyrene treffer også barna på et på et følelsesmessig plan. Erfaringer viser at det som treffer barn og gir opplevelser på et følelsesmessig plan, gir best stimulering og inspirasjon til rollelek» (Vedeler 2001:77).

Dekontekstualisering

Gode leseferdigheter hos skolebarn er avhengig av evne til språklig dekontekstualisering, det vil si at barna må forstå det som formidles, uten at de finner støtte for innholdet i den fysiske konteksten der og da. Erfaringer med situasjonsuavhengig eller dekontekstualisert språk er derfor viktig, og pedagogen kan stimulere til situasjons-uavhengig tenkning og samtale, ved å fortelle og dramatisere eventyr.
I rolleleken må barna forstå dekontestualisert språk. De må kunne være med på forhandlinger om hvordan leken skal foregå, de må forstå avtaler de inngår, og de må kunne produsere relevante ytringer for den rollen de har i leken – alt dette i en tenkt situasjon. Dette er en krevende språklig oppgave for mange barn og kanskje spesielt for flerspråklige barn som i mindre grad behersker det språket forhandlingen og leken foregår på. Fortelling og dramatisering av eventyr er aktiviteter som kan hjelpe barn til å klare seg i en situasjonsuavhengig aktivitet som rollelek.

Vanskegrader i kommunikasjonssituasjonen

Troll i ord gir den voksne mulighet til å arbeide systematisk med ulike vanskegrader i kommunikasjon med barn. Konkrete gjenstander, bildekort og annen visuell støtte skaper en kommunikasjon der det man snakker om, er til stede i felles, fysisk kontekst. Og motsatt; fravær av konkreter i form av treklossene med motiv av eventyrkarakterene (heretter kalt figurer) og bilder gjør kommunikasjonen utelukkende avhengig av det språklige. Når figurene er til stede i den felles, fysiske konteksten, vil barna kunne se hvilke språklige uttrykk den voksne bruker for å vise hva som skjer med eventyrkarakterene. Når gutten går til Nordavinden, viser den voksne dette ved å bevege figuren for gutten som om den går. Slik blir språkbruken kontekstualisert – noe skjer her og nå. Når barnet selv skal fortelle ved hjelp av figurene, kan det støtte seg til dem ved å peke på de, holde de, føre de hit og dit og samtidig bruke språket – i større eller mindre grad – til å fortelle hva som skjer. Figurene og fortellekortene gjør det altså lettere å fortelle og forstå selve handlingen i eventyret. Uten figurene blir språkbrukssituasjonen mer komplisert. Da foregår kommunikasjonen utelukkende ved hjelp av språket, uten støtte i figurer eller bilder på kortene.
I tillegg til disse to typene kommunikasjon er det er annen dimensjon som virker inn på vanskegraden, nemlig det man snakker om, selve temaet. Er det kognitivt enkelt eller kognitivt krevende? Det er langt mer komplisert for barna å snakke om hvorfor eller hvordan noe skjer, skjedde eller kommer til å skje i forhold til for eksempel å snakke om fargen på figurene. Det samme gjelder om man filosoferer og reflekterer over tema som det ikke fins direkte svar på – dette er langt mer kognitivt kompliserte temaer å snakke om. For eksempel er det relativt enkelt å beskrive noe, mens det er vanskeligere å forklare eller begrunne noe.
Pedagogen Jim Cummins er opptatt av skillet mellom kontekstavhengig og kontekstuavhengig språkbruk, samt skillet mellom kognitivt krevende og kognitivt enkel oppgave. Han har utviklet figuren som går under navnet Cummins kvadrat, og som vi ser, kan dette kvadratet fange opp disse forskjellene i kommunikasjonssituasjonen (Cummins 1984):

Hvor kan oppgaven / aktiviteten plasseres?

Cummins2
Pedagogen kan bruke denne figuren til å planlegge og sjekke forhold i språkbrukssituasjonen. Er samtalen kontekstualisert og dreier seg om noe kognitivt enkelt? Eller er den det stikk motsatte: dekontekstualisert og kognitivt krevende? Med andre ord: hvor kan man plotte inn samtalen som skal undersøkes?

Valg av eventyr

I Troll i ord-serien ble det først utviklet en eventyreske basert på eventyret om «Gutten som gikk til Nordavinden for å kreve tilbake melet». Dette eventyret har et typisk norsk (nordisk) opphav. Vi ønsker å kunne tilby en serie eventyresker der serien representerer en spredning i kultur og klima for å ha variasjon i både miljø og ordstoff. Vi ønsker at barnehager, skoler og andre aktuelle institusjoner skal ha flere eventyresker å velge i, og at flere barn dermed kan finne noe de drar kjensel på eller identifiserer seg med. Noen av barna kjenner kanskje igjen grunntrekkene i et eventyr, men har hørt en annen versjon i sitt eget eller foreldrene sitt hjemland. Særlig for de eldre barna kan dette være utgangspunkt for samtale og stimulere barna til å fortelle, skrive eller dramatisere sine egne versjoner eller lage nye historier.

Vi baserer eventyreskene i Troll i ord-serien på eventyr med opprinnelse fra landene hvor flertallet av barna med minoritetsspåk i norske barnehager/skoler kommer fra.

Litt om eventyr fra Afrika

På samme måte som det finnes mange troll og riser i norske eventyr så vrimler det med hekser og menneskeetere i afrikanske eventyr. På tross av den store geografiske spredningen har mange av eventyrene felles trekk og representerer et felles kulturstoff. Mange av dem er vandreeventyr som finnes i forskjellige utgaver i forskjellige land.

Dyr er hovedpersonene i de fleste afrikanske eventyr, ofte er poenget at et lite dyr berger seg med kløkt og rådsnarhet mot den som er større og sterkere. I Vest-Afrika er det særlig edderkoppen som opptrer i denne rollen, Anansi som han heter blant gullkystens Ashantifolk. I andre strøk av Afrika er skilpadden yndlingsskikkelse, og i Øst og Sør-Afrika er det særlig haren. Der spiller han samme rolle som reven gjør i europeiske dyreeventyr og fabler. Et annet kjennetegn er at store problemer og sterke følelser ofte blir formet om til symbolspråk i eventyrene. (Tenfjord, 1968)

Litt om eventyr fra Asia

Typiske asiatiske eventyr omhander hverdagslivets handlinger og karaktertrekk ved mennesker, og belyser hvordan dette påvirker samfunnet. Rikdom blir presentert på andre måter enn det å være rik på penger. Kvaliteter ved ledere fra fortiden blir sammenlignet med moderne lederes kvaliteter. Det å gi, være nøysom og sparsommelig blir sett på som klokt, mens stahet blir sett på som en svakhet. Eventyrene omhandler også problemer som oppstår når grådighet og misunnelse erstatter omtanke og solidaritet. (http://learningtogive.org/lessons/unit226/lesson18.html)

Kriterier for utvelgelse:

– må være språklig enkle eller lette å forenkle
– bør ha en klar gang i fortellingen
– må engasjere målgruppen
– må vise god moral
– bør ha en spenningskurve
– bør ha et tydelig høydepunkt
– bør ha humor
– bør ha magiske gjenstander (Undereventyr)
– kan gjerne ha overnaturlige trekk
– bør ha gjentagelser
– må være passelig lange
– må ikke være for skremmende/makabert
– må ha et akseptabelt verdisyn
– bør være konkret (lett å forstå for barna)
– bør være kjønnsnøytralt
– bør være religionsnøytralt
– må ikke være støtende for noen religioner eller kulturer

<   >